Hun justerte volumknappen, el caco dundret ut av høytalerne, litt mer bass, der var det perfekt. Herlig, tung rock, så høyt at det smalt i brystkassa. Turen virket ikke så lang med skikkelig musikk som selskap. Hun kjører langs Mjøsa mens ’Substitute’ herjer i cd’spilleren, og lar tankene vandre. Forrige gang hun kjørte her, var det i motsatt retning, på vei mot et nytt liv, en ny sjanse. Hun fnyser. Jo da, et nytt liv ble det, men neppe noe bedre. Hverdagene ble fort altfor mange. De første tonene av ’Dislocated’ strømmer ut, og liksom understreker stemningen. Ingen vits i å dvele ved alle dersom, hva hvis og kanskje som hadde det med å dukke opp hver gang hun følte at ting falt på plass.
Snart framme nå, de hadde bestemt å møtes på halvveien. Tenner en ny røyk, nervene begynner å kjennes. Tråkker litt hardere på gassen, er ivrig etter å komme fram, men veldig spent. Har han forandra seg mye? Vil han kjenne henne igjen? Ny låt, hardere denne gangen. Bassen slår, hjertet justerer seg inn etter den, står godt til følelsen av adrenalinet som pumpes ut i det en idiot nesten subber forskjermen. Hun slenger av gårde noen saftige eder som hadde fått en bryggesjauer til å skjemmes.
Men der er avkjøringa mot Elverum. Hun spoler fram, ’Underneath’ skulle passe godt, liksom bygge opp stemninga. Hun er svett i hendene, er så fryktelig spent. Hun får sola i øynene et øyeblikk, justerer solskjermen. Bare én røyk til, så er hun framme. Hånda skjelver, får nesten ikke fyr på den. Tanken på han som venter gjør det vanskelig. Bl... Les hele novellen
