Turen begynte bra og jeg la fort noen mil bak meg og jeg kjente følelsen av hestekreftne mellom bena, endelig hadde jeg fått oppfylt drømmen min om sykkellappen og egen sykkel. Det hadde gått overaskende lett å ta lappen og jeg følte meg som den gang jeg tok bil lappen selv om det hadde gått nesten 20 år i mellom.
Jeg hadde en hel uke alene på tur før jeg skulle møte resten av familien, en uke som jeg bare skulle gjøre som jeg ville og ikke ta hensyn til andre enn meg selv. Men nå hadde jeg tenkt meg en tur nordover for å hilse på onkelen min og se gamle barndomstrakter fra den gang jeg besøkte bestefar som forlengst var gått bort. Turen over dombås gikk fint og da jeg kom frem til første tettsted fant jeg ut at det var greit med en pause, var jo ikke så vant til å sitte lenge på sykkelen ennå.
Jeg stoppet ved en matbutikk, kjøpte meg noe å drikke på og et raskt måltid,kjørte litt utenfor stedet og fant en fin rasteplass hvor jeg fant et litt ukjenert plass hvor jeg satt meg godt tilrette. Jeg spiste maten raskt og fant ut at jeg skulle ta meg en liten høneblund. Men da det fortsatt var ganske varmt måtte jeg kle av meg skinndressen for å ikke smelte helt, hadde bare på meg undertøy under men fant ut at siden jeg satt så ukjenert til tok jeg sjangsen.
Etter en stund følte jeg at jeg ikke var alene lenger, jeg gløttet så vidt på øynene og så at det stod en sykkel ved siden av min og at en person tydlig hadde følgt mitt eksempel om å ta seg en hvil. Det begynte å bli litt kjøligere da sola var på vei ned så jeg fant ut at jeg hadde slappet av nok så jeg strakk på meg i det jeg åpnet øynene helt og reiste meg i en langsom beveglse mens jeg r... Les hele novellen
