Hun sitter på fanget hans. Holder en arm rundt skuldrene hans. Trygge skuldre. De vitner om trygghet. Om kjærlighet. Han elsker henne. Det er tydelig. Hun lener seg litt bakover. Bare litt. Hviler ryggen mot armen som ligger bak henne. Han beveger seg litt. Vrir litt på henne. Hun er litt tung. Det er tyngden av kjærlighet til han. Men det vet han ikke ennå, for det har hun ikke sagt til han. Ennå. Om hun noen gang sier det er det ingen som vet. Det kan bare tiden vise.
Hun har sklidd lenger nedover nå. Vridd seg litt. Føler seg mindre. Sårbar. Vil at han skal beskytte henne. Hun sukker. Legger hodet sitt mot skulderen hans. Som et dyr søker hun nærheten. Den nærheten hun vet at han kan gi. Han er mer sikker nå. Føler seg tryggere på seg selv. Det synes. Hun merker det. Den selvsikkerheten bare en gutt som elsker en jente kan vise. Det er noe som har tiltrukket kvinner i alle tider. Selvsikkerhet. Et veldig, veldig viktig stikkord.
Hun trykker seg mot han. Vil være så nær som mulig. Helt inntil han. Han møter henne. Trykker kroppen sin utover. Kan merke formene hennes gjennom genseren. Brystene. Store. Myke. Vitner om at hun er kvinne. Deilig kvinne. En hånd sniker seg nedover. Nærmer seg genserkanten. Sakte. Glir langs kanten et stykke. Spør om lov. Hun gir han lov. Han sniker seg innenfor. En varm hånd treffer den myke huden hennes. Hun holder pusten et sekund. Han smiler. Men han vet ikke om det. Han sanser ikke seg selv. Ikke annet enn denne følelsen. Følelsen av en kvinne han elsker. Hun er hans. Bare hans.
Hånden har reist langt nå. Den begynner å nærme seg. Den kjenner stoffet av bhen hennes. Stopper opp et øyeblikk. Før den gl... Les hele novellen
