Unni, min kone elsker å danse. Jeg kan styre min begeistring og er heller ikke noen god danser. Bernard derimot var en danseløve.
Unni frydet seg på dansegulvet når de to brilljerte.
Ingen kunne være i tvil om at Bernard la an på min kone. Slik han oppførtwe seg på stranden når hun gikk i bare bikini-trusen var nesten for mye av det gode. Ingjerd var ikke så direkte men viste klart at hun kunne tenke seg litt mer enn flørt.
En dag damene gikk i butikker og på markedet satt Bernard og jeg på takterrassen deres med et par øl. Han roste Unni opp i skyene og fortalte meg gang på gang hvor heldig jeg var.
Så sa han rett ut at han godt kunne tenkt seg en runde med henne.
Litt pussa satt vi og diskuterte saken.
Senere på dagen nevnte jeg det forsiktig for Unni. Hun ble helst forbannet. Viss han trodde at hun var en tøyte å tok han skammelig feil.
Jeg måtte roe det hele ned med at det er sliketing som menn kan få seg til å si når de er pussa. jeg var faktisk redd for at hun skulle skjelle han ut når vi møttes om kvelden.
Til kvelden tok Unni på den lysegrønne, lårkorte kjolen. Hun knyttet et hvit silkeskjerf i halsen som passet perfekt til de høyhælte hvite skoene. Unni går aler helst i joggesko så det forundret meg.
Ut på kvelden ble vi pussa, som aklle andre kveldene. Bernard danset med Unni som aldri før. Ingjerd spurte liksom tilfeldig om vi ville overnatte hos dem i bungalowen i stedet for å ta taxi tilbake til hotellet.
Jeg skjønte tegningen og sa at da måtte hun overtale Unni.
Hva som skjedde og hvordan aner jeg ikke. Kanskje var Bernard en fantastis forfører, eller så må de ha gitt Unni noe som forandret henne totalt.
Da de spurte igjen om ... Les hele novellen
