Det var gått noen uker siden deres siste treff og Monas rumpe har fått tid til å gro seg fin igjen, enn så lenge det vil vare. Mona burde tenkt seg det var dette Erik tenkte på når han foreslo en fin tur i skogen i dag. «Å så koselig» svarte hun tilbake. Det sleipe smilet til Erik avslørte at han hadde noe mer enn en koselig tur i skogen i planene, for her sto hun nå med rumpa bar midt i skogen, klar til å la Erik prøve ut kvistene han hadde skåret.
Svisj! «Au!» Det var bare en enkel gren, men den bet fra seg.
«Ikke skrik så høy Mona» svarte Erik smilende «med mindre du vil at folk skal høre deg og komme bort hit. Jeg har et par kvister å prøve ut på deg, hold deg i ro.»
Svisj! Svisj! Svisj! «Aaaaau.»
«Gjør det vond?» ler Erik.
«Ja så klart gjør det vondt, hva du tror for noe?» kommer det fra henne opprørt.
«Hrmpf» grynter Erik, ikke vondt nok. Han finner frem noen enda tynnere kvister og slår til.
«Aaaaaaaa! De der svidde noe helt for jævlig! De var alt for vonde»
«Å nei du, akkurat passe» smiler Erik. «En 10-15 stykker mer av disse og vi har det, kom, trekk opp buksa»
Mona tenker på å protestere, men noen måneder sammen med Erik har lært henne bedre. De kvistene sved helt forferdelig, men uansett hvor vondt det gjør så innrømmer Mona aldri hvor kåt hun blir av det. Tanken på at hun kommer til å bli riset med de kvistene på bare rumpa, her ute midt i skogen har gjort henne så kåt at hun har problemer med å stå i ro. Men hun gjør som hun får beskjed om, drar opp buksa og hjelper ham med å plukke flere kvister. Det tar ikke lang tid før de har en god samling. Erik knytter riset godt sammen og forærer det til Mona som om det skulle være en flott bukett.
«Å tusen takk skal du ha» spytter hun. Erik bar... Les hele novellen
