kunne hun ikke annet enn å nyte den varme brisen som smøg seg rundt
kroppen hennes. Hun kippet av seg sandalene, og vasset uti vannet. Bare
til anklene, for det var skummelt mørkt her nede på stranden. Hun gikk
bortover langs vannkanten, lot vannet skylle av henne mer av det
dårlige humøret.
Hun skvatt til; var det en mørk skygge av ett menneske hun skimtet i
alt det svarte som omgav henne? Etter litt nøling fortsatte hun, men en
smule anspent. Sikkert bare innbilning, men likevel... Etter en stund
slapp frykten taket, og igjen bare slappet hun av og roste seg selv for
å være smart nok til å spandere på seg denne turen til varmere strøk.
Om noen fortjente det, var det henne, etter alt som hadde hendt.
Det var noen der! Hun hørte lyden av noe som knakk under vekten av en
fot. "Hello..?" sa hun forsiktig ut i mørket. Ingen respons, og
stillheten var øredøvende. Skremt tenkte hun seg om, hva var korteste
vei tilbake? Til lys og mennesker! Tenk, for faen, tenk!
Så var det plutselig ikke mer å tenke på. En stor svart siluett tårnet
opp foran henne. Sperret veien. Og hun ante en bak seg også. Ingen
retrettmuligheter heller. Stiv av skrekk hørte hun seg selv si "What do
you want?" med skjelvende, tynn stemme. Bare rå latter til svar, før
hender grep etter henne bakfra, la seg rundt midjen hennes og dro henne
bakover. Paralysert kjente hun en varm kropp mot sin egen, og hender
som raste over henne, før de la seg rundt brystene som klør. Skikkelsen
foran kom nærmere, og da først klarte hun å reagere. Hun vred seg løs,
og slo alt hun klarte mot mannen foran seg. Reaksjonen kom umiddelbart,
"Puta!" hveste han, og tok tak i håret hennes, dro henne mot seg.
Smertene var inntrengende, hun følte at hodebunnen stod i brann, og
hendene hennes la seg rundt hans, mens hun skrek høyt. "Shut up! bitch"
fikk hun ordre om, på gebrokkent engelsk.
Så ble hun dratt inn mellom noen lave klippe... Les hele novellen
