Jeg tenkte mye på ham og det han hadde sagt. Jeg ble forelsket i ham. Hvordan det kunne skje, vet ikke jeg. Det var vel hele tiden det som lå bak min begeistring for ham. Torsdagen etter han dro fikk jeg en melding fra ham: ”Vi har slått opp. I’m all yours.” Hjertet mitt hamret. Jeg kjente hvor glad jeg ble. Forelskelsen fikk endelig næring.
Da han kom hjem avtalte vi å møtes på en fest. Jeg ble litt skuffa, for jeg hadde håpt å få ham for meg selv. Hele tiden mens han hadde vært borte, hadde der vært en spenning mellom oss. Jeg gledet meg til å finne ut om det var bare noe jeg innbilte meg, så jeg dro med meg noen venninner og dro på festen, men han var ikke der. Enda mer skuffa åpna jeg den første ølen, og kom fort i snakk med de andre som var på festen. - Hvor er Petter? spurte jeg en av jentene jeg hadde gått i klasse med på videregående.
- Han er i leiligheta over gangen. De fleste guttene spiller Playstation der.
Jeg bestemte meg for å være kostbar, siden han på et eller annet tidspunkt måtte komme dit jeg var for å hente påfyll av drikkevarer. Jeg kjente en hånd på ryggen min, og en stemme som hvisket meg i øret. Du er her, ja. Det var Petter som hadde tatt seg en tur ut av guttevorspielet. - Ja, dette har jeg gledet meg til, svarte jeg lurt.
Han ga meg et blikk som ikke kan beskrives, men det fikk meg til å skjel... Les hele novellen
