Taxi!

Dele taxi sier hun, skal samme vei. Vi deler regning, Ok sier hun og plukker meg vennskapelig på armen. Inne i meg løper en løpsk hest. Ja sier jeg den er jeg med på. Køen foran oss minker, og regnværet ebber ut. Jeg ser vannet renne nedover den slake bakken og ned i en overfylt kum. Da er køen lang bak oss. Vi kupper en sort bytaxi og slenger døra igjen og jeg ber sjåføren føre oss mot stedet jeg bor. Vi raller over brosteinene, svinger ut i et kryss og passerer Lille Lungegårdsvann og svinger opp ved en bensinstasjon. Jeg ser på Silje, hun har halvlangt hår, fyldige lepper jeg har lyst til å smake på eller at hun smaker på noe annet. Vi er fremme og jeg klyver ut. Silje insisterte på å betale. Taxien forsvinner ned mot sentrum igjen og kan ses som en lekebil der den snor seg over veien og bak et par hus. Hei på deg sier Silje. Vi utveksler ord. Jeg hutrer og bestemmer meg for å spørre om telefonnummeret. At vi kanskje kan møtes over en is, eller en kaffe. Silje gir meg overraskende nok nummeret. Jeg gir henne en klem, drar beina forover og føler meg heller oppspilt, letter oppskjørtet, gira og tupper til en stein som ligger fremfor føttene. Jeg står ved inngangen. Jeg låser opp og trasker inn, setter meg i lenestolen ... Les hele novellen