- Nesten sa han.
Maria ser trist på han og så på bakken. - Du bruker lovlig lang tid på å bestemme deg - Jeg vet jeg vet jeg vet - Jeg vil heller være venner enn dette, om du ikke vil så vær så snill å si det. - Ja jeg vet.
- Så hva er egentlig problemet? For å prøve å stoppe skravlinga til Maria, kysset Espen henne.Maria kysset han tilbake, og trykket seg selv inntill han. Han der nede reiste seg med en gang. - Han ser ut til å like meg, sa hun. - Åja, gjett om han gjør, javisst. de gikk litt videre, til de kom frem til en sidegjemt hjørnet av parken, som var delvis tildekket av busker. Espen viste henne veien inn til et rede av buskekratt og dyttet henne forsiktig opp mot murveggen og kysset henne igjen, lent mot henne. Og enda en gang flommet hormonene igjennom han som om noen hadde slått han i hode med en kjevle. Han gikk litt tilbake og så ned i bakken.
- Det er klamt her, sa han og angret med det samme. Maria tok av seg jakken og la den på bakken.
- Nei vi burde bruke min, begynte Espen. - Jeg bryr meg ikke, sa hun og tar hendene hans, og trakk han ned til seg, de satt på jakken hennes og begynte å kysse igjen. Espen begynte med å kle av henne. Han fiklet med BH stroppen, men Maria reiste seg opp og løste problemet selv. Og da, med et sukk sank de to elskende ned og halveis inviklet i jakken, fortapt i dype kyss.
- Du er så vakker, hvisker han. - Hmm.. i mørket. - Hendene mine synes du er vakker, fortalte han henne.
- For en søt ting å si, hvisket hun. Ikke lenge etter tok hun hånden hans og dyttet den ned i buksa si.
- Sjekk om jeg er vakker her og, hvisket hun. Gjett om hun var. - Vil du? Spurte Espen. - Jeg vil, med deg. Men ikke her... Les hele novellen
