Tenkte da jeg var innom sist fredag at kommer spørsmålet én gang til, så tilter jeg! Inn på en stasjon tom for kunder og bare ”min favoritt ansatte” bak disken. Tipper rundt 25-30, slank, litt sagge-bukser og som jeg har sett en gang en tynn stripe hår fra navel og nedover. Skikkelig godgutt…
Spørsmålet kom og heldigvis var jeg litt småpussa. Trodde knapt selv at jeg kjapt svarte ”Fint, men hvis du skal få til en avtale får du komme hjem til meg og forklare alle fordelene med dette kortet”. Whoops, tenkte jeg, der la jeg egget og jeg så gutten bak disken bare rødmet, så seg rundt og nesten sank ned bak disken. Dårlig gjort av meg tenkte jeg, han er jo tross alt dømt til å stå bak disken der og snakke med halvtomsete kunder… Etter et par sekunder så han kjapt på meg, sa bare ”ferdig 23” og slang et hefte md gule lapper og en penn på disken. Jeg skrev kjapt ned adresse og navn, sa byebye og stakk. Jemini, nå har jeg lagt egget – antagelig siste gang jeg er på denne Statoil’en tenkte jeg og gikk hjemover.
Rett hjem, i dusjen, på med joggebukse + t-skjorte, åpne en vin og roe nervene. Klokka var litt før 23 og jeg sank ned i sofaen. Greit nok og ryddig i heimen så jeg og der lå jeg – og tenke igjen at nå har jeg lagt egget; flaut å ta den frekke der. Klokka ble elleve og ingenting skjedde, greit nok, tenkte jeg, men hvor flau skal jeg bli da, neste gang på stasjon ved siden av meg…
Nærmere halv tolv bråvåknet jeg fra horisontalen at det ringte på dørklokka. ”Hei, Ole her, med Statoil-kortet, litt forsinka på grunn av han som skulle overta, er det oki for deg?” spurte han. ”Jaja, k... Les hele novellen
