Det hele begynte med at kjæresten min ikke ville gå på denne festen som det gamle kollektivet mitt arrangerte. Til slutt fikk jeg overtalt ham til i det minste å bli med for høflighets skyld – så skulle han få lov til å dra hjem tidlig. Da var det greit.
Vi ankom tilsvarende tidlig. Festen var så vidt i gang. Jeg hjalp venninnene mine med å sette snacks ut på bordene, mens typen min satte seg i sofaen. Det gjorde meg irritert. Jeg satte albuen i siden hans et par ganger etter å satt meg ned ved siden av ham. Han satte ikke større pris på det enn jeg gjorde på gjespingen hans.
Flere mennesker ankom festen. Musikken ble skrudd opp, lysene skrudd ned, og jeg kom gradvis i bedre humør ettersom jeg pratet med stadig flere. Til slutt hadde jeg nesten greid å glemme min slitne og sure kjæreste. Jeg skottet bort på ham av og til. Han pratet med en annen mens han nå og da skottet ned på armbåndsuret. Selv meldte jeg meg frivillig til å starte dansegulvet sammen med en venninne. Vi dyttet Madonnas ‘Beautiful stranger’ inn i cd-spilleren og tro til. Raskt var det flere som kom til, deriblant en av de vakreste jentene jeg noen sinne hadde sett, barbent, kledd i en kort, hvit kjole. Jeg likte måten hun danset på. Både sensuell og leken.
Jeg flørter like mye med jentene – i hvert fall når jeg er ute på dansegulvet. Typen min sier han blir steinhard når han ser meg smyge tett inntil en av dem, gripe henne rundt hoftene og danse nært mens jeg ser henne dypt inn i øynene, og det er da moro, men de... Les hele novellen
