Jeg vinket farvel til min bror som hadde kjørt meg til toget, lempet bagen opp i bagasjehylla og dumpet ned i setet mitt i det toget rullet ut fra perrongen. Det var ganske mye folk i kupeen, og like overfor meg satt ei jente som jeg anslo til å være omtrent like gammel som meg selv, rundt 20 år.
Ettersom jeg ikke hadde noen i setet ved siden av, la jeg føttene opp i setet, satte meg godt til rette med lukkede øynene og forsøkte å gli over i min egen lille tankeverden. Det ville ta en og en halv time før vi var framme, og eneste skår i gleden var at jeg måtte dra ifra Rambo som sikkert ville fly på femte vegg mens jeg var borte. Rambo var en strihåret Vorster som elsket å fly rundt i skog og mark sammen med meg. Nå ville det bli 7 dager med båndtvang, - stakkars Rambo!
Jeg måtte smile for meg selv. Alle hadde snakket om hvor fælt det ville bli for kjæresten min når jeg dro bort i ei uke, og alt jeg tenkte på var Rambo! Men Bjørn ville nok klare seg utmerket uten meg ei uke, selv om han hadde forsøkt å overbevise meg om det motsatte kvelden før. Som så ofte før, når jeg ikke orket tanken på å elske i bilen, hadde vi funnet oss en mosegrodd plett i skogen hvor vi kunne være i fred. Været var strålende og varmt, og for første gang hadde jeg latt Bjørn slippe til i mitt bakerste hull, - noe han garantert kom til å få prøve igjen… Jeg begynte å bli småkåt av mine egne tanker, så jeg forsøkte å konsentrere meg om noe annet.
Det ville ta en og en halv time før jeg var framme, så jeg krøp sammen i setet og tvang meg til å tenkte på dagene som lå foran meg. Jeg håpet å treffe noen kjente fra i fjor, da det ville lette innkvarteringen noe. Vi ble innkvartert to på hvert rom, og vi kunne stort sett selv velge hve... Les hele novellen
