Da jeg våknet senere på sykehuset satt det en veldig kjekk ung mann ved min side. Han hadde mørkt hår, tydelige, men ikke for store muskler under en mørk marinefarget skjorte. Han smilte det mest tiltrekkende og kjekke smilet jeg noen gang har sett da han så at jeg var våken.
- Hvem er nå denne kjekke karen? sa jeg med litt hes stemme. - Jeg er den som bærte deg ut av ditt brennende hus i går. sa han og så på henne. Han fortalte hele historien om hvordan huset var borte og han hadde reddet henne og om at hun hadde vært bevistløs i nesten 24 timer.
- Men hvor skal jeg bo, jeg kjenner ingen her...- Det er derfor jeg er her, vi prøvde å finne familien din, men de finnes jo ikke. Så du kan få komme og bo hos meg, midlertidig altså.. jeg har en utleieleilighet...
- Så da kan vi dra da?- Legen sier du må være her noen dager til...
Hun reiste seg opp fra rullestolen og gikk sammen med Kevin(brannmannen) bort til bilen hans. Han åpnet døren for henne og hjalp henne inn. Han hadde tilbragt mye tid på sykehuset de siste dagene, som hun bare var glad for..
Han tok forsiktig hånden hennes mens han kjørte hjemover. Hun kunne skjenne varmen bredte seg fra hånden og utover kroppen og smilte, mens hun fulgte med på veien. Han tok henne med ned i leiligheten og viste henne rundt og sa god natt, for det var kvelden...
Noen timer senere banket det på døren hans, han gikk stille i bare bokseren og åpnet. Synet han fikk se lagde grøsninger nedover ryggen hans... Der stod en fortapt jente med tårer i øynene, og så vettskremt ut. - Jeg fikk mareritt, det var fra brannen...Han tok rundt henne og tok henne med inn på kjøkkenet.
- Vil du være her i natt?Hun bar... Les hele novellen
