Han fortalte om få fridager, tidlige morgener og hardt arbeid, selv om influensa eller hodepine herjet i kroppen. Jeg svarte med å si at dersom jeg hadde fått en opplæring, ville jeg gjerne være til hjelp i nødsituasjoner. Han lo litt men vi avtalte likevel at jeg skulle komme en helg for å få mer innsikt i det som måtte til for å få et fjøs til å fungere. Fredag kjørte jeg inn på tunet, med en bag med klær som kunne tåle ei helg med fjøslukt. Han hadde lage middag til meg og vi fant rakst tonen mens vi spiste kjøttkaker.
Så var det arbeidet som venta. Han hadde dress og lue fra Felleskjøpet og jeg hadde en gammel genser og utslitte bukser. Foring, melking og måking av møkk gikk unna og sjøl om jeg ikke var like dreven som min nye venn, tror jeg at jeg var til en viss hjelp. Han sa hverfall at til å være bygutt så det ut til at jeg hadde potensiale.
Etter arbeidsøkta sto kyra fredelig på båsen og roen senka seg over fjøset. Nå var neste økt klokka 6 neste morgen.
"Nå får vi ta oss en dusj så vi ikke tar med lukta inn i stua". Per så på meg og smilte. Vi har dusj i yttergangen,du kan bare begynne, så går jeg inn og henter handkler. Jeg gikk inn i dusjrommet og kledde av meg, forsøkte å skru på vannet, men til min overraskelse kom det bare kaldt vann. Da jeg hørte Per i gangen utenfor, åpna jeg døra forsiktig å spurte om han kunne hjelpe meg ... Les hele novellen
