Vekkerklokken gav fra seg en skarp lyd og vitnet om begynnelsen på en ny dag. Erika gjespet og blunket mot stripene av sollys som smøg seg gjennom sprekken mellom gardinene. Hun prøvde å strekke armen mot klokken for å slå av alarmen, men av en eller annen grunn klarte hun ikke å nå den. Hun myste søvning på armen sin og oppdaget at den var bundet fast i sengegjerdet med et langt sjal. Et lite rykk i den andre armen fortalte henne at det samme gjalt den andre hånden. Ved siden av seg hørte hun plutselig lav latter, og hun vred på hodet og så rett på sin mann. Han lå å hvilte hodet på armen på sin side av dobbeltsengen og så på henne med et fandenivoldsk glimt i øyet og det skjeve smilet han var så kjent for. Erika var fremdeles ikke helt våken og forsøkte å sette seg opp i sengen. Men det gikk heller ikke da også beina hennes var festet til sengeenden med et skjerf og et belte. Og dynen hennes var på mystisk vis forsvunnet ned på gulvet. " Hva faen? Hva er det du driver med, Daniel?" Erika glodde surt på han og rykket demonstrativt med armene og beina. Det var altfor tidlig på morgenen for sånt tull syntes hun. For ikke snakke om at hun ikke hadde drukket morgenkaffen enda. Han gliste fornøyd og med en sveipende bevegelse satte han seg tvers over lårene hennes, klasket til vekkerklokken og lente seg over henne til pannen møtte hennes. "Husker du ikke hva som skjedde i går?" sa han med en fornøyd mine og så henne dypt inn i øynene. Hun snerret bare til svar. "Vi hadde et veddemål. Som du forøvrig tapte." sa han og bet henne ertende i øreflippen. Erika husket godt hva som skjedde dagen før da de hadde vært ute med noen venner for å ta noen drinker. Hun hadde vært lettere brisen, og storkjefta erklært at selv om hun ikke var 20 år lenger kunne hun klare å få minst 3 menn til å spandere en drink på henne. Hun hadde så visst ikke mistet draget nei. Mannen hennes hadde veddet imot og hun hadde svinset selvsikkert bort til baren og begynt å flørte rundt. Det hun imidlertid... Les hele novellen