Så dette føltes litt rart. Hun hadde nesten slått det i fra seg da hun sto der i butikken i kassa køen, med den nye dongeribuksen hun hadde plukket ut.
Buksen var hun i alle fall fornøyd med. Den passet henne som støpt. Kanskje litt trang og dyr. Men det var ikke så farlig.
Hun så opp på høyhusene mens hun gikk oppover gaten, i det fine været. Vinden kom bakfra så det lange sorte håret flagret lett i ansiktet hennes.
-der må være rette oppgangen.
Hun stoppet litt, tenkte å snu.
-kanskje jeg er lurt, og det er en morder der oppe.
-Misshandler meg og dreper meg.
Hun slo det fra seg. Hun hadde jo sett henne på web-cam, og snakket sammen sikkert titalls ganger. Hvordan dette møtet hadde kommet på banen vet hun ikke helt. Men det ble avtalt og bestemt bare fira dager før hun nå sto der ved ytterdøren hvor navnet hennes var skrevet.
Ida ringte på. Hun hadde en slik rar spenning i magen.
-hvem åpner døren.
Tenkte hun. Hun var klar til å bare gå om dette viste seg å være helt feil.
Inne i leiligheten hadde hun tenkt mye på hun som skulle komme.
--hun kan jo være her når som helst.
Alt hun hadde gjort var og kjøpe tre flasker hvitvin, Australsk GTR. De fikk hun jo bruk for selv om dette ikke var noe. Hun følte seg litt skuffet av tanken på at dette kunne være en tabbe.
Det ringte på døren.
Døren ble åpnet, der sto de og bare så på hverandre.
Ida samlet seg og strakk fram hånden. Den ble mottatt.
-hei, jeg er Ida
--Therese her. Kom inn.
Ida fulgte på Therese som snudde seg og gikk inn. Hun lukket døren og stoppet.
--du kan ta av deg her.
Therese pekte på veggen hvor det hang jakker fra før. Ida smilte og nikket. Tok av seg jakken og skoene, og rettett seg opp, så på Therese.
-dette er litt rart. Treffe deg på en chat, og så plutselig være her hjemme hos deg.
--Ja, det er litt rart. Men kom inn. Kan ikke ... Les hele novellen
