Som vanlig, pleide jeg å ta t-banen hjem etter eg hadde vært på klubben med vennine gjengen. I dag hadde noen kule gutter vært der også! Jeg likte han ene - Tommy. Han var 23, jeg var 17. Men hvem brydde seg om alderen nå til dags? Mora mi datet jo en fyr som var 10 år eldre enn henne! Det hadde blitt litt sent, klokka var allerede 11. Ikke det at jeg brydde meg særlig - mamma var bortreist på en forretningsreise, og typen hennes (en gørrkjedelig drittsekk av en 40-åring) brydde seg ikke særlig om meg og når jeg kom hjem...... Han hadde sikkerrt allerede lagt seg uansett. Mens jeg stod og ventet på t-banen hørte jeg mange guttestemmer bak meg. Jeg snudde meg og så at det var guttegjengen fra klubben! De skulle visst også ta banen, og de stilte seg et par meter unna meg... Bortsett fra meg og guttegjengen var det ingen på perrongen. Ikke på den andre siden heller. Jeg så at de drakk litt øl mens de stod og ventet på banen. Det var halvtimesruter, og banen hadde gått for tre minutersiden, så jeg antok at jeg kom til å stå alene med denne guttegjengen som eneste selskap på perrongen i hvertfall 2o minutter til, hvis noen fler i det hele tatt kom. Etter at guttene hadde tatt å drikki opp en hel ølflaske som hadde gått rundt, kastet de den på t-bane sporet. Nå stod i å pratet og så bort på meg. Jeg stod å latet som ingenting, og håpet de snart kunne finne på en annen hobby. Jeg likte jo han ene, men ville ikke akkurat omgås denne gjengen klokka elleve - halv tolv om natta alene på en perrrong akkurat. Plutselig kom de mot meg og stillte seg rundt meg i en tett ring. Først nå la jeg merke til at de var 5 stykker. Pluteslig sa han ene: "Erru jomfru?" De begynte å le, og jeg ble både flau og redd. Da jeg ikke svarte, men prøvde å gå, sperret de veien for meg, og han ene sa: "Når vi spør må du svare, ludder!" Så smilte Tommy, og sa: "Tja, hun er visst av den stille typen. Hun trenger jo ikke å svare, vi kan jo sjekke det selv, kan vi ikke karer?" Alle begynte å le, og ringe... Les hele novellen