Hun ligger på svaberget og soler seg, med lett spreteben, lar det nakne venusberget få si del sol. De store brystvortene hennes knopper seg i den lille treken som er, som to store fyrtårn på hennes middels store bryst. Hun liger der og tenker på at livet er herlig, og tenker at dette er livet. Deilig å la den varme solen steke hennes nakne kropp, mens all stress løsner å forsvinner fra kroppen. Deilig å bare lige der i guds frie natur, bare avbrudt av en og annen svømmetur for å kjøle seg ned.
Hun må ha sovnet for hun våkner av en eller annen lyd, en kort men ukjent lyd. En lyd som hun føler ikke hører hjemme her, dypt inne i skogen. Hun ser seg rundt, men kan ikke se noe unormalt. Men hun har likevel følelsen av at noe eller noen ser på henne, men fra hvor. Hun bestemer seg for at det må ha vært innbiling, og legger seg til å sole seg igjen.
Med et farer en skikelse opp av vannet foran henne, ta... Les hele novellen
