Jeg kjører opp i gården hennes, siden hun driver hjemmefra, så drar vi bare ut dit. Tove står i vinduet på kjøkkenet og vinker meg inn. Jeg åpner døra og går inn, men skjønner fort at Henriette ikke er slapp i dag, hører munnen hennes gå fra kjelleren der hu snakker med noen i telefonen.
"sett deg inn i stua du, så kommer jeg snart" Ropte Henriette opp. Jeg gikk inn å satt meg og etter 5 min kom Henriette opp, "ja, skal vi gå inn på rommet med en gang" komanderte hu, okey sa jeg og fulgte henne inn på et lite trangt kott der hun hadde en vaskestol, en klippestol og en pult med en pc på.
"Hvordan vil du ha det i dag da stian?" spurte Henriette meg. "Det kan du bestemme" sa jeg raskt, noe hun alltid pleide å gjøre også. hun satte i gang med klippen og pratinga si.
etter 15 min tid begynte hun å stelle seg helt oppi meg slik at jeg kjente hun sto helt inntil meg, å da fikk jeg helt plutselig den hardeste reisninga jeg har fått noensinne, heldigvis klarte jeg å skjule dette veldig godt siden jeg hadde kappa over meg. men før jeg hadde rukket å tenke mer kjente jeg en hånd som klappet meg mykt på kinnet, "Du er søt du" sa Henriette og bøyde seg over meg for å ta tak i mer vann til å fukte håret mitt.helt ut av det blå får jeg armen ut av kappa og tar den rundt den fyldige sprettrumpa hennes og klapper forsiktig og sier "Det er du også". Henriette blir stående å måpe før jeg tar tak i ... Les hele novellen
