Det tok ikke lang tid før hun merket seg en skygge bak seg, visste ikke helt hva det kunne være, ho visste at det var mye løshunder her.
Skyggen nærmer seg, og Ida kjenner at ho begynner å bli redd, hva var det? Ho begynte å gå raskere, og tok en snarvei gjennom et industriområde, det ville korte ned gåturen med minst 10 min. Ho hadde akkurat kommet seg inn i et av portene da noen grep tak i håret hennes og reiv henne bakover til hun falt så lang hun var på asfalten. Pusten ble slått ut av henne et sekund, prøvde å tenke hva det var. Pusten gikk fort mens hun fomlet med hendene rundt seg, hvor var personen hen? Hun kunne ikke se han.
Ho prøvde forsiktig å sette seg opp, men med en gang var det en arm der og presset henne ned på bakken igjen, ho turte ikke se hvem det var, kjempet seg på siden og la seg beskyttende i fosterstilling. Mannen, det måtte være en mann, grep tak i skjørtet henne og rev det opp, han sa ingenting, hvorfor sa han ingenting?
”SLUTT” skrek hun flere ganger, hun kjempet og klorte, men han greide å holde igjen hendene hennes. Med den ene hånden holdt han hendene hennes, men den andre rev han i stykker silkeblusen hun hadde på seg og kravset og kløyp brystene hennes, ho ville ikke mer men han ville ikke slutte, så kom lyden.. En buksesmekk som ble dratt ned.
Ho ble slengt på ryggen, så lang ho var og han var over henne. Armene hennes satt fast bak ryggen hennes, hadde han bundet dem? Ho ville fortsatt ikke se.. Så var han der, han presset seg så fort inn at ho skrek til av smerte, ho ville ikke, ho ville ikke. Han bevegde seg raskt, ho prøvde å vri seg unna, greide ikke, det var så vondt, ho følte seg kald innvendig. Han bet ho i halsen og nedover mot brystene, tok den ene hånde... Les hele novellen
