Karin U

”Klart du kan det, jeg kan komme å hente deg på stasjonen” sa jeg. ”Koselig av deg” sa hun, ” da snakkes vi”. Like etter kjørte jeg mot jernbanestasjonen. Hun hadde aldri besøkt meg før og jeg var ikke sikker på om hun viste hvordan jeg bodde. Jeg har bare ett rom, og en dobbeltseng å sove i, men det sa jeg ikke til henne. Jeg må innrømme at jeg allerede da begynte å planlegge et lite ”eventyr”. Da jeg møtte henne på stasjonen ropte hun navnet mitt på lang avstand og kom småløpende mot meg og rett i armene mine. ”Koselig å se deg” fniste hun, og løftet begge bena slik at jeg bar henne i armene et øyeblikk. Jo da, hun hadde utvilsomt tatt seg en dram, men ikke så mye, og det var nok ingen ulempe for ”opplegget” mitt. Hun var kledd i lys gule langbukser som satt trangt over rumpa, og en kort pelsjakke. Vi kjørte hjem til hybelen min, og jeg ønsket henne velkommen inn. Hun takket pent, og tok av seg pelsjakka. ”dette var veldig snilt av deg altså” sa hun. Jeg skjenket henne en kopp kaffe, og satte meg ved siden av henne i sofaen. Etter en stund sa hun at hun var så stiv i ryggen og skuldrene. ”Sikkert av all denne dataen” sa hun. Hun var fortsatt litt flirete, og likte tydelig mitt selskap denne kvelden. Jeg kjente litt p... Les hele novellen