Hun lekte lystent med såret, ved hjelp av den perfekte, rette nesen hennes, før hun åpnet munnen sin og tok til seg et par dråper av den røde, edle livssvæsken ved hjelp av tungen hennes kjærtegnet hun såret ved å la den løpe opp og den på kantene. Han tenkte, da han så denne «syndens» lek; at hvordan kunne noe så feil – for de visste jo begge at dette var både galt og perverst! Føles så utrolig rett? Og hvorfor kom det seg så naturlig av både han selv og henne? De varme, myke hendene hennes kjentes ut som den mest eksotiske honning for huden hans. De sendte frysninger ned ryggen hans og fikk hårene på kroppen hans til å stå til værs som solhungrige tulipaner i vårsolen. Han kunne høre den skjærende lyden av hånden hennes rundt barberbladet. Han visste at snart skulle han igjen kjenne den smertepregede gleden pirre igjennom hele den bleke, spinkle kroppen hans. Og han gledet seg.
Han lukket øynene og vippet hodet opp mot taket, strakte ut hendene slik at han kunne kjenne hodet hennes imellom dem. De perfekte, smålige ørene som stod plassert som veldige, harmoniske monumenter ved grensen for det blonde, silkeaktige håret hennes. Han kunne kjenne at hun ikke så han i fjeset. Han kunne kjenne det konsentrerte, men lystige blikket hennes stryke over området der han snart skulle kjenne den lenge ventede gledesmerten.... Les hele novellen
