Jeg våknent neste morgen av at solen snek seg inn gjennom gardinene på soverommet, det var en fin dag ute å jeg tenkte at det måtte utnyttes, det var i slutten av august og kansje det siste vi hadde av sommer for i år. Det var forsatt ingen tegn til samboeren min. Jeg tenkte jeg skulle ringe henne å høre hvor hun var, men jeg ville ikke virke desperat. Jeg bestemte meg for å dra på sykkeltur for å prøve å glemme. Jeg pakket litt niste og kaffe i en ryggsekk og trådde avgårde. Jeg skulle sykle ut av byen til en fin badeplass som jeg viste om ca en mil utenfor byen. Det var deilig å komme seg ut i sommerluften.
Jeg kom fram til badeplassen, til min store forundring var det ingen å skimte på stranden. Senere så kom jeg til at det kanskje ikke var så rart siden gradestokken så vidt hadde krøpet over 17 grader. Jeg satt meg ned i et lite skogholt i nærheten av badeplassen, der var det laget fint til med bord og benker. Jeg spiste litt niste samtidig som jeg supte i meg den varme kaffen. Jeg hadde nesten glemt all kranglingen med Hilde og det hele var faktisk ganske idyllisk. Så plutselig hørte jeg at noen kom nedover skogen mot stranda, jeg fekk plutselig øye på noe av det nydeligste kvinnemennesket jeg noen gang har sett.
Hun hadde komt seg helt ned til vasskanten nå, hun hadde på seg en trang dongeribukse som fikk rumpen hennes til å strutte ut, utvilsomt den fineste rumpen jeg hadde sett.. Å jeg merket at jeg var steinkåt. Hun tok fra... Les hele novellen
