Festen var ganske okay, mye nysgjerrighet, mange uventede yrkesvalg og mange minner å mimre rundt, ved siden av god mat og godt drikke, selvsagt! Jeg holdt et øye med Berit og hvem hun snakket med og prøvde å gjette meg til om det var noen av de kule eller noen av de nerdete. Hun var kledd i en svart, tettsittende og kort kjole, og langt nedenfor et par matchende svarte og sexy pensko. Med sitt lange, fritthengende lyse hår, så hun bare helt vilter og rå ut! Hun var vel, når sant skal sies, hverken den vakreste jenta der eller den som var mest utfordrende kledd (jeg hadde nøye sjekket ut alle de andre jentene), men likevel hadde hun en utstråling kombinert av utseendet og klesvalget som gjorde henne til et naturlig blikkfang uansett. Ettersom kvelden ble eldre og flaskene tommere, kom en utlending bort til Berit, jeg vet ikke hvorfra han opprinnelig var, for det var mange utlendinger i klassen hennes, men han var nå i hvert fall mørk.
Han virket litt slesk med et bredt stort smil som hang ved ham hele tiden. Jeg likte umiddelbart ikke typen, og gikk nærmere for sikkerhetsskyld, men likevel ikke så det ble påfallende. Idet jeg kom innen hørevidde, hørte jeg Berit si: "Klart jeg gjør det, Amado!" og så ga hun sleskingen en klem - jeg gjettet meg til at han hadde spurt om hun husket ham eller kjente ham igjen eller noe i den duren - en ganske vanlig åpningsreplikk på reunion-fester. Jeg forsynte meg med en ny drink mens jeg lyttet til at de snakket om ... Les hele novellen
