Og det er kanskje noe i det.. samtalen som utspilte seg, her i cyberverdenen, er het nok til.. å vel.. den er ihvertfall skillsmisse grunn, om feil menneske kommer over en logg av den. Derfor blir heller ikke noe av dette logget, det forblir en hemmelighet imellom den jeg snakker med og meg selv. Gud skal vite at hun har like god grunn til å holde dette hemmelig som jeg har.
Jeg er Terje, 26 år, og gift.. var ikke videre intelligent, og giftet meg i en alder av 21. Jeg jobber som IT ansvarlig i et middels stort firma, og trives vel i grunn godt med det. Om ikke annet gir det meg mye tid til å sitte å "chatte" på Internett.. bli kjent med nye mennesker.. mennesker jeg aldri kommer til å møte, kanskje ikke engang få vite navnet på. Det er befriende å snakke slik, man kan snakke om absolutt alt, uten være redd for å få det negative i retur som en boomerang. Men nylig møtte jeg en Kvinne.. i samme situasjon som meg. Det snudde verden, slik jeg har lært å kjenne den, på hodet for meg.
Hun var hjemmeværende, mannen var endel år eldre enn henne, og tjente gode penger.. Ingen grunn til at hun skulle jobbe da, når hun heller kunne bruke tiden på å sløse bort hans penger. Så slik hadde det seg at vi ble sittende å snakke.. Vi hadde endel av de samme interessene, bla. kunst og ble sittende å diskutere tidlig van Gogh VS: sen van Gogh. I motsetning til meg hadde hun en ekte Gogh på veggen.
Den var riktignok hennes mann som hadde betalt den, men det var hun som hadde valgt den ut. Bildet var kjent nok, "kvelds landskap med stigende måne" heter det.
Det er malt ganske sent i hans karriere, i 1889 om jeg ikke husker feil, ikke så lenge før han tok livet av seg. Og jeg hadde trodd det var eiet av et museum. Vel, jeg er ingen ekspert, kunst er bare en hobby.
Tiden gikk fort, og når det nærmet seg tid... Les hele novellen
