Jeg har aldri møtt ham, men stemmen i telefonen har vært mandig og behagelig og til tider litt flørtende. Faktisk litt pirrende til tider. Jeg er spent på hvordan han ser ut. Har skapt meg et bilde, ut fra stemmen og måten vi har pratet på. Vil bildet for mitt indre stemme? -Nå skulle jeg endelig få svaret. Som alltid var jeg elegant antrukket. Hadde ikke pyntet meg spesielt for anledningen. Det var ikke nødvendig. En sort drakt med ettersittende jakke og rett, trangt skjørt med splitt foran som når til litt over knærne. Sorte, tynne strømper og elegante pumps med litt gylden pynt på hel og spiss. Diskré sminkede øyne og rosa leppestift.Som alltid følte jeg meg vel, feminin og elegant. Resepsjonsdamen fulgte ham inn. En dump murring satte seg i magen når han rakk frem hånden for å hilse. Ganske høy, kjekk. Brun etter sommerens sol, og i en meget elegant dress. Håndtrykket var fast, de brune øynene møtte mine, med et lite smilende glimt i kroken. Noen år yngre enn meg. Det mentale bildet var ikke så langt unna virkeligheten. Jeg kjente jeg ble varm i kinnene. En sitrende følelse strømmet gjennom kroppen og sentrerte seg i underlivet. Herregud, jeg var i ferd med å bli opphisset og få lyst på en mann som jeg aldri hadde truffet ansikt til ansikt før.
Jeg tilbø kaffe som han takket ja til. Han satte seg i besøksofaen mens jeg gikk for å hente kopper til oss. ”Jeg håper du tar den bar for vi har verken fløte eller sukker igjen dessverre.” ”Jeg foretrekker det meste bart” var det tvetydige svaret hans. Eller var det bare jeg som oppfatter det tvetydig? Han smilte og så vurderende, eller var det beundrende, på meg ide jeg satte meg i stolen overfor ham.
Øynene hans så ut til å følge skjørtekanten min der jeg tok plass. Jeg følte kjønnet mitt re... Les hele novellen
