Vel siste skoledag før jul kom, og jeg fikk karakterboka og som ventet var ikke karakterene allverden en LGer, to NGer en M og resten G. vel den litegodten kunne jeg nok gjort noe med, men resten? Vel pappa fikk si hva han ville om dem, det var lite han kunne gjøre. Eller?
Når pappa kom hjem fra jobb spurte han om jeg hadde fått karakterboka, og jeg ga den til han, han tittet over den før han så bort på meg, og sa: Du husker hva jeg sa ville skje om du fikk dårlige karakterer? Vel disse er dårlige gå inn på rommet ditt og vent på meg der.
Han hørtes så sint ut at jeg ikke turte gjøre annet, en kort tid etterpå kom han inn. Så dårlige karakterer fortjener straff, en straff som vil sørge for at du bryr deg mer om skolearbeidet neste termin. Så satte han seg på senga mi, og ba meg legge meg over knærne hans, jeg hadde aldri fått pryl før, men skjønte jo at det var det jeg skulle få. Jeg tenkte ja ja, jeg får ta julingen som den jenta jeg trossalt er. Jeg la meg over knærne hans. Han la først hånda på rompa mi før han så slo meg kjapt tre ganger. Det gjorde sånn passelig vondt, og jeg håpet han var ferdig, men den gang ei. Han ba meg reise meg og trekke ned buksa, jeg protesterte, men han ga klar beskjed om at jo mer jeg protesterte jo værre ville det bli for meg. Jeg trakk ned buksa, trusa også sa han. Jeg gjorde som han sa, så ba han meg igjen legge meg over knærne hans. Nå slo han hardere, og flere ganger jeg kom fort ut av tellingen, og jeg begynte å gråte. Så sa han nå har du fått første del av straffen. Jeg lurte på hva mer han ville fin... Les hele novellen
