Hun sier "unnskyld." Det er for sent å be om unnskyldning nå tenkte jeg. "Jenta mi, du vet hva som må til for å få tilgivelse?". Hun prøver å gjemme deg bak det lange mørke blonde håret hennes. Hun sier ingenting, i håp om å slippe unna. Jeg legger fra meg oppvask børsten og hanskene. "Linda, gå til stua og vent på meg der! Jeg går å henter straffe lista!". Hele den spinkle kroppen hennes skjelver, hun er ikke klar for noe straff akkurat nå. Hun har jo akkurat spist og er sliten og trøtt etter jobb. Jeg kommer mot henne med noe papirer, med lister over straffer. Alle straffene er skrevet av meg, i min egen lille syke verden.
Vi setter oss ned i sofaen å går sagte igjennom lista. Noenganger får hun velge straff, men i dag er det ikke opp til henne! Hun prøver likevel å sier "hva med en ikke så hard straff? Som nummer: 14?" hvor det står: Lage mat hver dag, vaske huset 1 gang i uke, vaske opp, vaske og holde det ryddig i 4 uker."
Jeg tenker for meg selv at det hadde vært ålreit det, men nei. "Vi går for straff nummer: 07" sier jeg. Hun missliker valget mitt sterkt. Hun hater anal sex og måten straffen utføres på. Men har hun noe valg? Nopp!
Vi går begge inn på badet, og døren låses. Både døren og bade er forresten lyd tett. Jeg drar buksen og g'n hennes ned til føttene og ber henne sette seg ned på toalettet for å gjøre fra seg. Nå som hun er ferdig, kommanderer jeg henne ned på bade gulvet, hvor jeg tørker og vasker det brune hullet hennes. Hun står nå i doggy på badetroms gulvet med rompa opp i været. Jeg har god utsikt til det vakre rompe hullet hennes. Jeg tar av henne resten av klærne og kommanderer henne til å stå st... Les hele novellen
