Jeg kunne ikke gå tilbake! jeg hadde kranglet med et annet bud om å ta jobben for meg denne morgnen, men han nektet, så egentlig var jeg jo nødt...
Tralla var tom. Utenom den store, flate pakken såklart. jeg trakk pusten. dette skulel gå bra! jeg kunne både hyle og skrike om han gjorde noe, dessuten; forrige gang hadde jeg vært så dum at jeg ble med ham inn. Den feilen skulle aldri i livet gjenta seg.
Jeg var utmattet da jeg kom frem. Han bor selkvsagt opp en haug av tunge bakker, bare for å slite ut en stakkar. jeg bar den store, dumme pakken hans ut av tralla. Åpnet den digre porten. Så meg om. Hagen hans var fremdeles like uflidd og fæl.
Jeg trakk pusten, gikk opp trappen med den tunge pakken og ringte med calling systemet.
-Ja? Hørte jeg den kalde stemmens hans si gjennom høytaleren på veggen.
-det er en ny levering til Dem. Sa jeg så gledesløst og irritert jeg kunne.
-Et øyeblikk. Svarte stemmen.
Det gikk ikke et øyeblikk. jeg stod der i minst fem minutter, og var på nippet til å gå da døren åpnet seg.
-God ettermiddag.
-Underskriv. Svarte jeg og rakte ham sjemaet, for så å stelle meg så langt borte fra ham som jeg kunne.
Han underskrev og rakte med penn og papir tilbake.Han bar pakken inn. Av en eller annen grunn ble jeg stående. Han snudde seg og så spørrende på meg... Les hele novellen
