Dessuten skulle hun ønske hun var så tynn som Stine. Stine var slank og lekker og så fantastisk ut samme hva hun hadde på seg. Mens Anni så mer ut som hovedpersonen på et Reubens-maleri, bare at brystene hennes var mye større. Anni hadde skikkelig store bryster, runde og hvite, og med store, mørkebrune brystvorter. Hun var alltid nøye med å gå med en stram bh, for hvis brystene fikk henge i friluft, falt de helt ned til navlen. O gremmelse!
Nå var hun straks hjemme, bare det siste, lille stykket over parkeringsplassen… Dette var den skumleste strekningen, for et lite skogholt sperret for utsikten fra blokka hvor hun bodde. Best som det var kjente hun at noen grep tak i henne bakfra. Hun åpnet munnen for å skrike, men akkurat da la en stor hånd seg foran munnen, så skriket ble kvalt og neppe kunne bære mer enn et par meter. Et stort skjerf ble lagt over munnen og strammet til. Hun vred seg som en katt for å komme ut av grepet, men angriperen holdt henne fast, snart var hendene hennes knyttet sammen også, bak på ryggen.
Hun ble slengt med stor kraft inn i den nærmeste bilen, slik at pusten ble slått ut av henne. Innen hun rakk å summe seg igjen, stod hun klemt mot en bil, med en fremmed mann som presset seg inn mot henne. Hun kom ingen vei. Igjen prøvde hun å skrike, men nesten all lyden ble kvalt av skjerfet. Med et rykk spjæret han blusen hennes, Anni vred seg desperat, men hun greide ikke å komme ut av grepet hans. Natteluften strøk over de bare armene og den runde magen hennes, og hun ble redd for alvor. Hva skulle hun gjøre?
Nok et rykk, og bh-en revnet. De store brystene veltet ut, falt i sin... Les hele novellen
