Jeg grep brosjyren og tittet på forsiden. Eva lente seg over meg for å se hun også. Stedet het noe så romantisk som "Sommerfugl Klinikken", men da jeg leste underteksten kjente det stakk litt i magen:
"Seksuell terapi og praksis i over 10 år," sto det nederst på brosjyren, og det var dette ordet "praksis" som fikk det til å krible litt. Hva mente de egentlig med det? Jeg overlot hele brosjyren til Eva, og hun begynte å lese inni den.
Legen og jeg ble sittende og prate om ukens fotballresultater mens Eva leste. Etter noen minutter kikket hun opp og smilte: - Dit skal vi, sa hun direkte til legen. Kan du ordne oss plass der? Legen nikket bekreftende, og sa at han skulle forsøke å ordne oss plass før jul. Vi forlot legerommet, men pratet ikke mer om klinikken. Jeg la bare merke til at Eva smilte litt for første gang på mange måneder. Og det tok jeg som et godt tegn. Jeg ville ikke vite mer..
Ukene gikk og vi pratet ikke mer om legebesøket, men første dagen i desember lå det et anonymt brev til oss i postkassen. Eva åpnet konvolutten ute på kjøkkenet, men straks hun skjønte hva det var, kom hun gående ut til meg i stuen. Hun viste meg brevet og pekte på sommerfugl-logoen oppe i høyre hjørne. ... Les hele novellen
