Første gangen man kjører bil, første gangen man har sex, og første gangen man blir håpløst forelsket i noen.
Jeg vil fortelle historien om min første kjærlighet, og første gangen jeg hadde sex. Det er mange første gangen man aldri glemmer, men noen minner brenner seg bedre fast i hukommelsen enn andre. Jeg tror aldri jeg vil finne slik kjærlighet igjen, men jeg har opplevd det. Jeg har kjent blodet fosse gjennom kroppen, jeg har kjent hvordan det føles når man elsker noen så høyt at bare synet av personen er nok til sette blodet i kok.
Det hele begynte når jeg gikk i tiende klasse på skolen, og Linda havnet i vår klasse. Hun var en skjønnhet, første gangen jeg så henne var ute på skoleplassen, det lange lyse håret hennes reflekterte sol lyset på en måte som fikk det til å se ut som om hun hadde en glorie. Kroppen hennes var velutviklet for en 17 åring, og fra første sekund var jeg bergtatt av henne. Hun var en rolig person, hun snakket aldri i timene, og reiste rett hjem etter skolen. En stund virket hun som en enslig ulv, men etterhvert oppdaget jeg at hun vanket sammen med noen som var ett par år eldre enn oss. Jeg holdt på å gi opp hele greia, men troen mistet jeg aldri. Troen på at det en gang kunne bli oss to.
Jeg ønsket, men turte ikke spørre henne om hun ville bli med meg på kino. Heller ikke avslutnings ballet på skolen turte jeg spørre henne om å bli med på. Først etter noen svelger medbragt sprit, turte jeg spørre henne på skoleballet, om hun kanskje en kveld kunne tenke seg å bli med på kino, og kanskje ta en pizza etterpå. Hennes kavaler hadde sett surt på meg, men Linda bare smilte. Hun tok den siste delen av hjertet mitt da, og jeg var fortapt. Og hun ville gjerne være med meg på kino dagen etter.
Resten av kvelden kunne jeg ikke få henne ut av tankene mine, og det endte med at mitt følge fant seg noen andre å tilbringe kvelden sammen med. Kvelden etter troppet jeg opp på trappen... Les hele novellen
