D var sænt på lørdags kvælen, vi gikk nedover gate og sparket små stein… da ser vi ei jente kåmme mot oss, hun sjangler noe jævelig så hun må være gandke full… Hun stopper opp fårran oss og spør va klokka var, jeg seg på klokka og sier, kvart på to… jenta begynner å gå videre oppover gate, så hører vi ett smell og der ligger jenta rett ut i none søppeldunker…
Vi springer opp til henne og skall prøve å hjelpe henne opp… men hun sier bære, la meg ligge, jeg vil såve…
Men d er kaldt og hun har ikke på seg så mye klar, så vi stabler henne opp på føttene igjen og sier æt vi skall hjelpe henne hjem om hun forklarer væien… hun sier vor hun bor og vi går oppover gate med henne i mellom oss, ællere går og går… hun klarer so vid å sette dæn ene fote forran dæn andre så d blir æt vi drar henne med oss…
Da vi kåmmer hjem til henne så såver hun fagtisk, vi ringer på døra, mæn ingen kåmmer å åpner opp… hun må vist være alene hjemme sier kameraten min, så vi må vekke henne… når hun våkner så spør vi spør om hun har nøkkel med seg så vi kan legge henne inn i senga hennes… hun sier æt nøkkelen ligger i blomsterpotta att med døra… heg sjekker etter og der ligger dæn, jeg åpner døra og vi bærer med oss jenta inn… vi setter henne fra oss på gulve så vi kan ta av oss skoa… så løfter vi henne opp igjæn og spør vor rommet hennes er, hun peker nedover gangen og vi finner fort ut vor d er henn…
Hun har en stor dobbelt seng inne på rommet, med massevis av bamser oppi, vi legger henne ned og skll til å gå, da hører vi henne mumle noe bak oss, så vi snur oss og går tilbake til senga og spør om va var d hun sa… hun ser opp på oss og sier takk dere er to snille gutter, vi smiler og sier takk, vi kunne no ikkje la deg ligg ute og fryse ihjæl da… da sier jenta æt hun fryser og æt hun er våt… så spør hun om vi kan hjelpe henne av med noen av di våte klærne… vi ser på verandre og smiler… så klart s... Les hele novellen
