Fantasien min begynner.
Jeg er ikke Jan Ivars type. Det sa han til meg for ett år siden. Da var det betryggende. Jeg likte Jan Ivar godt da, men nå er jeg ikke sikker. Jan Ivar har hatt flere typer det siste året, kanskje litt for mange kontakter, ifølge min moral. Han er ikke så høy som meg der han sitter og skrever med bena, støtter dem mot bordet der skitne tallerkener vitner om et herremåltid. Hånden hans hviler i skrittet. Jeg observerer det, selv om jeg kanskje har litt dårlig samvittighet. Han er jo tross alt bestekompisen min, uansett hvor egosentrisk han kan være. Jeg tror jeg er avhengig av kroppen hans. Han bruker å klemme meg, stryke meg og for ikke lenge siden kysset vi, han var full, men det var godt.
Jeg kan nesten føle heten fra skrittet hans. Det er ikke så varmt i rommet. Som en varmeovn som stråler hete. Jeg begynner å kjenne lukten av kjønn, som lukten av forsats. Varmen forsterker lukten. Jeg ligger der og samler mot. Jeg vet hva jeg vil. Jeg aker meg nærmere, litt diskret. Legger meg i en posisjon der jeg fritt kan observere skrittet. Synet fenger meg og jeg blir litt tyngre i pusten.
Han legger den andre armen sin på sofaryggen over meg. Det går frysninger gjennom ryggen.
Nei, han legger ikke hånden på ryggen min. Jeg studerer bulen. Kroppen hans er lent mot meg. Varmen i skrittet tiltrekker meg. Nesen min er følsom, jeg aker meg nærmere. Vi vet hva som skal skje. Jeg snur meg og kikker opp på de forundrede øynene hans. Jeg holder blikket mens jeg fører ansiktet mot skrit... Les hele novellen