Det piplet ut og rant.... Salt på overleppa... Svette. Sola blendet en fullstendig disse ukene...
Fra reiseradioen kunne han høre om nye varmerekorder, spesielt på sør- og vestlandet... han skrudde radioen av... orket ikke alt maset, hadde mer enn nok med sola.
Svabergene var varme, de brant inn i han... Men han kunne ikke gjøre noe. Før var det alltid han som hadde eigd stranda, sjøen og svabergene, men nå var det som om han var lam i hele kroppen. Stedet hadde kontroll over han, og det var lite han kunne gjøre med det.
Det peip i mobilen. Det var dama. " hei, savner deg... lenge siden sist nå ;-) hva tid kommer du tilbake fra hytta???" Han smilte, det var en stund siden han hadde sett Ingeborg nå. Tanken på å ha henne på siden av seg her på svaberget fikk pulsen til å bli enda litt høyere. Han skrev igjen at han savnet henne også, og at han var tilbake om en ukes tid... Han var reist ut her for å skrive, han jobbet som journalist for et magasin, og skulle gjøre ferdig en artikkel i løpet av måneden...
En måke skreik... Han løftet blikket raskt opp fra nokia\'en : "Ka\' faen! Er det ikkje..."
del 2:
Sykkelen var en gammel "diamant"; merke DBS. Kjeden var begynt å skrike etter olje, og i sola skrek den desto mer... Men hun tråkket i vei, uberørt av skapelyden... Det var utrolig varmt... derfor tok hun en annen vei denne dagen... Dessuten hadde hun hatt mye og tenke på, og trengte fred fra omverdenen. Hun visste om den perfekte plass.
Hun hadde på seg en hvit sykkelshorts og en smårutete skjorte uten ermer...
Nå var hun her snart, hadde syklet i vel en og en halv time.. Beina var vonde og hun svettet mellom låra. Svetten rant nedover ansiktet hennes og hun kjente den salte smaken, det var i grunn det hun likte best ved varmen... følelsen av utmattelse...
Like ved et gjerdet stanset hun opp, og tok en slurk vann av flaska si. Hun tok veska i den ene hånda og lempet sykkelen fra seg i gresset. Her var ingen likevel...
På ve... Les hele novellen
