Javisst har jeg "rotet" med venninder når vi var i tenårene, men det har vært mer utprøving av ens egen seksualitet, enn virkelig å elske med en av samme kjønn.
Nu føles det som dette er det eneste riktige i øyeblikket, varmen hennes strømmer mot meg, både fysisk og psykisk. Jeg ligger med øynene nesten igjen, har bare noen små sprekker jeg kan se henne gjennom.
Hun er så vakker der hun ligger, ser fornøyet og tilfredstillet ut, øm og kjælen som en kattunge.
Hun formelig lyser av en indre ro. Kanhende har han rett som sa at "intet er så vakkert som en kvinne som nettopp har hatt orgasme", men for det første var det en mann som sa det, og for det andre virker det som banaliteter i forhold til det jeg føler nu.
Vi er to kvinner, som har gitt hverandre noe av det beste som finnes;
Ømhet, nærhet, omtanke, kjærlighet, kjærtegn, en seksuell opplevelse som ikke kan sammenlignes med noe annet jeg vet om. Vi er begge slavinner, som for en stakket stund har sluppet oss løs i hverandres favntak, tatt og gitt i en vill glede over livet og det det byr oss.
Dette er akkurat slike stunder som en skulle ønske kunne vare evig !
Forsiktig rører vi på oss, stryker hverandre på kroppen der vi kan komme til, forsiktig og ømt som skulle det være sommerfuglvinger og ikke hender. Jeg har ikke lyst til å lukke øynene ordentlig opp, vil ikke gi slipp på øyeblikket. Jeg kan se at hun også ligger med halvlukkede øyne.
Kanhende hun føler det samme som meg ?
Men sakte kommer virkligheten tilbake, og vi ser på hverandre. Litt generte, litt sky, akkurat som vi ikke helt vet hva vi skal si eller gjøre når fortryllelsen som har vært over oss blir brutt.
Hele tiden kommer vi bort i hverandre, små diskrete kjærtegn som ikke er til å unngå. Vi reiser oss opp fra sengen sammen, går ut på badet sammen, og stiller oss opp foran speilet, hånd i hånd.
Jeg synes det er et flott syn; To slavinner, begge med slavinneutstyret på, med en ... Les hele novellen
