Mia så på klokken. Den var nærmere sju, så hun skyndte seg å ta fram vinflasken fra kjøleren, og legge den i vesken før hun låste seg ut og satte seg i bilen. Hun så seg i speilet og kjente ilingene gjennom kroppen da hun tenkte på hva hun hadde bestemt seg for å gjøre.
Hun startet, og noen minutter senere, stoppet hun utenfor huset til kameraten Eirik.
Mia ringte på, og plutselig stod hun bare der. Elise, hans mor. Mia kjente hvordan kroppen hennes lekte berg - og dalbane med henne og stoppet å puste et øyeblikk.
- Hei, sa Elise.
- Hei, svarte Mia etter at hun hadde kommet seg litt. – Er Eirik inne?
- Eirik! Besøk, ropte Elise opp trappen, og gikk inn på kjøkkenet.
De satte seg ute. Hun og Eirik hadde møtt hverandre noen måneder før, så Mia hadde kun vært hos han et par ganger. De koste seg med vinen og noe mat, og Eirik fortsatte med noen pils han hadde.
Det forårsaket at Mia var mye klarerere enn han utover kvelden, og kunne gjøre det hun hadde drømt om.
Eirik ble så trøtt at han ville sove, så han lurte på om Mia kunne finne veien ut selv, før han gikk opp. Jo da, det kunne Mia, men hun ventet til hun visste at han sov.
Mia banket på dørkarmen inn til stua.
Hun fikk et smil tilbake.
- Hei Mia, sa Elise. Mia smilte, og tenkte: nå eller aldri.
Hun satte seg i sofaen ved siden av Elise.
- Eirik sover, sa Mia. – Han var kjempetrøtt.
- Jaja, lo Elise. – Drukket litt for mye er det jeg kaller det.
Mia ble varm i hele kroppen. Hun snudde seg mot Elise, og kjente at hun hadde lyst til å stryke henne på kinnet, håret, skuldrene…..Mia ble avbrutt i tankene sine.
- Mia, hørte hun. Elise hadde en myk, rolig stemme. Mia turte ikke røre seg. Hun holdt på å besvime da hun kjente Elises hånd stryke bort håret hennes. Så beveget den seg bak, på ryggen hennes. Mia kjente den... Les hele novellen
