Jeg la imidlertid langrennskarrieren på hyllen, og satset på studiene ved NTNU året etter. Gjennom universitetsidretten ble jeg fascinert av triatlon. Det var en idrett hvor jeg fortsatt kunne gå med trangt tøy, uten at folk så rart på meg. Marianne og jeg holdt fortsatt kontakten, og vi avtalte at jeg skulle komme til henne to uker i sommerferien. Området rundt huset hennes var perfekt for meg å løpe, sykle og svømme. Jeg bestilte tog billetter lang tid i forveien, men da avreisen nærmet seg ringte hun og sa at hun ville bli fem dager lengre i Danmark. Moren hennes ville være der de første dagene før hun dro på ferie selv. Det var ok at jeg kunne komme til avtalt tid, og at jeg var for meg selv i et par dager før Marianne kom tilbake.
Moren sto og ventet på perrongen da jeg kom, men jeg fant ikke bagen min. ”Faen” ropte jeg, og lette febrilsk. Konduktøren beroliget meg med at bagasjen ville komme til rette, men at jeg måtte gå av umiddelbart. Det eneste jeg hadde var sykkelen og en sekk med treningstøy. I bilen hjem forklarte jeg situasjonen til moren. Hun sa at jeg kunne låne tøyet til Marianne til vi kunne kjøpe undertøy og joggebukser. Det forslaget likte jeg, jeg fikk en halvstiv en da jeg tenkte på å kunne gå i jentetøy rundt andre. Da vi kom hjem fikk jeg utdelt rommet til Marianne, og moren sa at jeg kunne finne noen klær i garderoben. Je... Les hele novellen
