Livet hadde ellers fart fint med meg. Jeg hadde mitt eget firma, og hadde tjent millioner av kroner de siste årene. Jeg strakte den lange kroppen min på 190 cm, og gjespet høyt ut i rommet. Jeg hadde gitt de to unge tjenestepikene fri i dag. Jeg tittet på armbåndsuret mitt, bannet for meg selv og reiste meg naken opp fra sengen. Lemmet mitt hang slapt nedover, og jeg slepte kroppen min i halvsøvne ut på badet.

De varme strålene traff den trette kroppen min, og sakte men sikkert våknet jeg til live. Dampen sto som en sky ut i rommet etter at jeg hadde dusjet ferdig. Inne fra soverommet hørte jeg at det ringte på mobiltelefonen min. Jeg løp tilbake og rakk akkurat å svare. «Hei hva driver du på med? Er du på kontoret eller?».

Det var Erik som ringte. Erik var min beste, og faktisk min eneste venn. Etter at jeg hadde begynt å tjene alvorlig mye penger hadde det vist seg at de jeg trodde var mine venner, ikke var mine venner likevel. Og ettersom tiden hadde gått hadde de alle som en falt i fra. Helt til jeg ikke hadde noen andre enn Erik igjen. Kanskje grunnen var at Erik var en som meg? En som hadde startet med to tomme hender, og som hadde klart seg helt alene?

Erik snakket videre. «Du Thomas? Siden vi mest sannsynlig er de to eneste millionærer i Bergen som fremdeles er single, og som ikke har noe kontakt med familien. Kanskje vi kunne finne på noe nytt denne julen? Jeg må si jeg er litt lei av den samme gamle fyllaturen på byen». Erik lo i telefonen, ... Les hele novellen