15 minutter med kaldsvette, og bankende hjerte, man allikevel bare 15 minutter. Hun smilte bredt idet det klikket i den siste sikkerhetslåsen, og alt som sto igjen var å presse ned klinken, før hun kunne gå inn i det som Jørgensen tenkte på som sitt lille hjem. Hun bøyde seg ned, løftet opp bagen, og gikk over dørterskelen før hun lydløst lukket døren bak seg. Vel inne tente hun den lille magliten.
Ledet av den tynne lys strålen gikk hun med forsiktige skritt over det flisebelagte gulvet i foajeen. De myke tennis skoene laget ikke en lyd der hun med lette skritt gled frem. Kroppen hennes var dekket av en tettsittende sort drakt, av flere grunner. For det første var hun ikke så lett og legge merke til i sort, dessuten, når den satt så tett mot huden var det ingen fare for at den skule huke seg fast i noe, og rive ned noe.
Men aller viktigst var at den kjentes som et ekstra lag hud. Og det var viktig, hun nøt følelsen av å føle seg nesten naken, hun trengte ikke å gjøre dette, penger hadde hun nok av, men spenningen tente henne voldsomt. Det hadde hendt et par ganger at hun hadde satt seg ned i offerets hus og onanert, og utallige ganger hadde hun gjort det etterpå, når hun tenkte tilbake på hva hun hadde gjort. Hun valgte seg med vilje ut hus som var vanskelige å komme seg inn i, som dette. Jørgensen var kjent for sin samling av klassisk kunst, og minst like kjent for sitt innfløkte alarmsystem, og Nina fant det uhyre opphissende å sette sine egne evner opp mot dette anlegget. Dagen i forveien hadde hun sørget for å skaffe seg litt ekstra informasjon om hvordan huset så ut innvendig, og hun smilte for seg selv idet hun skred forbi den myke sofaen som sto i det første rommet hun gikk igjennom, på vei mot trappen som ledet opp til andre etage, der det store skattkammeret lå. Tankene gikk... Les hele novellen
