Snøret i bånn

Med et ble de vekket av et skarpt fugleskrik. Lom, tenkte han. Så er du her i år også da ? Kona hadde krøpet brått inntil ham pga. det uhyggelige skriket. Lommens skrik hadde skremt mange før. Selv var han vant til det, hadde hørt det utallige ganger fra tidligere turer, men kona var litt skremt. Ikke så rart kanskje, lommen er en mystisk fugl, og dens skrik bærer med seg all den mystikken som sommernettene hjemmer i sine mørke skygger. Kona var varm i huden der hun satt tett inntil ham. Varmen i luften gjorde at ingen av dem hadde kledd seg noe mere enn høyst nødvendig. Han kjente den varme gløden i huden på armen hennes og merket at han reagerte på den og det på en måte som han ikke hadde trodd skulle skje her oppe ved tjernet midt på natten. Han fikk lyst til å kjenne litt på henne og strøk håret hennes bakover det ene øret hennes. Hun bare så på ham og smilte. Visste så godt hva han ville når han strøk håret hennes slik. Da han la hå... Les hele novellen