Linn!

- Det burde jeg vel nesten gjøre, sier Linn med en anelse bekymring i stemmen. Hun stilettsvinser bortover gulvet, det sorte skjørtet svinger lett over knærne hennes før hun stanser opp og henvender seg til Sylvia. - Linn, svarer Sylvia, med en anelse lys i stemmen. - Kan jeg sette meg, spør Linn.- Så klart. Pass på at jeg ikke drikker meg til grunne i kveld. - Men det er din første, det der? Jeg hørte du nettopp var kommet. - Jada, ingen fare. Og som du kan se har jeg bare nippet. Virker jeg omtåket er det av andre grunner. - Martin har forlatt deg? - Ja. Og nå som jeg trodde, det vil si; vi hadde vel gått og vurdert det i lengre tid. Det var bare måten han gjorde det på, han ... Kjevene til Sylvia dirrer. Skuldrene hennes skutter brått som hun fryser, den ene hånden tørker vekk en tåre. Hun tar en slurk og setter glasset tilbake, kommenterer at hun aldri hadde trodd det bodde så my... Les hele novellen