koselig tradisjon.
Sekken min er lett å bære i år, ikke mange tunge pakker tenker jeg, mens jeg tusler opp trappen og banker på naboens dør.Det er ingen barn som kommer stormende for å åpne for nissen.. Naboens barn er jo tross alt blitt ungdommer, og det er kanskje litt merkelig at de fortsatt skal ha besøk av julenissen. Mine barn er under 9 år alle tre, så jeg vet at de fortsatt stormer til for å åpne døra for nissen sin.
Det er nabokona som åpner døra, hun smiler og gir meg en varm klem, "God Jul nissefar" sier hun, og slipper meg inn i varmen. "Kom inn, kom inn" sier hun, og vandrer elegant inn i stuen. "Er det noen snille barn her?" sier jeg i det jeg går inn i stuen etter henne..."Nei, det er nok ikke det" sier hun. "Barna våre ville sammen med noen venner i år, så det er første gang er de ikke her på julaften" sier hun med litt skuffet stemme.
Jeg setter sekken på gulvet, åpner den, og finner fram den ene gaven som er oppi. "Du har vel vært snill du?" sier jeg til nabokona med et smil, og overleverer en merksnodig pakke.Helt umulig å gjette hva det kan være for noe inni. Hun smiler som ei lita jente, takker, neier, og spør om jeg kan se på mens
hun åpner den. Jeg vil ikke la henne være alene på selveste julaften, og jeg vet at nissen som er hjemme hos meg trenger mye mer tid for å dele ut alle de gavene han har i sekken sin.
Det lukter deilig julemat, juletre og gløgg i rommet. Det er varmt, nesten litt for varmt under den varme nissedrakten. Nabokona har på seg ei lekker rød silkekjole, som ikke akkurat skjuler kroppen hennes.
Jeg ser at ... Les hele novellen
