Stemmen min var lav og prøvende.-" Jeg har en dobbeltseng oppe.. Det er plass til oss begge"
Marianne var ny i byen. Hadde bare bodd der et par uker, men jeg begynte allerede å like henne godt. Hun var så stillferdig og rolig. Det lange håret hang i bølger nedover ryggen hennes og de blå øynene glitret varmt.Hun hadde begynt å jobbe i samme forretning som meg i forrige uke, og det hadde vært helt naturlig for meg å be henne med på en av jentekveldene jeg og mine venninner pleide og ha. Marianne hadde vært stille og beskjeden den første stunden, men etter et par glass vin hadde hun løsnet opp og deltatt i samtalen. Hun var blitt godtatt med det samme av min lille sammensveisete
gjeng, og til min glede lot det til at hun trivdes i vårt selskap.
Marianne trakk på skuldrene.- "Det kan jeg vel, det er sent uansett, og hjemme i min hybel er det ikke det minste koselig." Så ble det slik da, at jeg og Marianne la oss i min store dobbeltseng. Hun lå der ved siden av meg, så ren og uskyldig, og jeg hadde enormt lyst til å være nær den halvnakne kroppen hennes. Øynene hennes var varme og vurderende. Spenningen i lufta var til å ta og føle på. Jeg tror vi begge visste, der vi lå side om side i den store senga, hva som ville skje.Pusten hennes var kort, og jeg kunne høre mitt eget hamrende hjerte i brystet da jeg nesten umerkelig flyttet min kropp nærmere hennes. Jeg lot hånden gli over kinnet hennes, og stryke over det myke håret. Jeg strøk henne nedover kroppen... Les hele novellen
