En gang tidlig på 80 tallet skulle jeg reise til noen venners feriehus på Finnskogen. Det var midt på sommeren og jeg hadde ikke mye klær på meg, AC var ikke særlig utbredt den gangen, så jeg satt med en etter datidens standard kort kjole, kneppet mye opp. Bilen min, en 15 år gammel Datsun burde egentlig ha vært på verksted forlenge siden, men slik hadde jeg ikke råd til. Jeg kjørte langs en elv, husene var sjeldne og grusveien humpete, rundt en sving lå det en dyp dump i veien og det smalt stygt under bilen, og motoren tok til å bråke noe grusomt, jeg stoppet bilen og så at eksosanlegget lå bak bilen, ikke under. Jeg tok en kvist og trillet eksosanlegget ut av veien før jeg kjørte videre, Gud som det bråket. Jeg hadde et par mil igjen antok jeg og kjørte videre, etter et par kilometer til stod det plutselig en ku foran på veien, jeg tråkket bremsen hardt inn, helt til bunnen, men bilen bremset ikke, jeg klarte med mer flaks enn kløkt å svinge utenfor kua, skrenset litt ut i grøfta og ut på veien igjen før jeg fikk en ny sladd og trillet med baken på bilen inn gjennom en åpen grind inn på tunet på et gammelt, men velholdt hus. Bilen trillet sakte til jeg dro i håndbremsen, jeg satt lenge og skalv, mens støvet la seg. En dame i 40årene kom ut av huset, hun hadde på seg en 70talls sommerkjole, slike som ble populære igjen på 90tallet. ”Hva i helve…” begynner hun, før hun ser meg sitte å se rett fremfor meg.
”Hva skjedde” spør hun når hun står ved siden av bildøra mi.
”Bremsen virket ikke, det stod en ku i veien og bremsen virker ikke”
”Uten bremser og uten eksospotte, ikke spesielt lurt det da”.
”Jeg traff ett hull i veien”
”Åjaaa, der ja, det har vært der i hele sommer”
”Er det langt til verkstedet?” spør jeg omsider.
Hun lo.
”Verksted? Å nei du. Da må du nok tilbake til Kirkenær”
”Jammen dit er det langt”
”Hihi ja”
”Kan jeg låne telefonen din?” spurte jeg.
”Tele-hvafornoe? Dette er gården etter besteforeldrene mine, jeg bor ikke her”
”Buss?” Jeg v... Les hele novellen
