Hun hadde forsøkte å spørre hva som var årsaken til arrestasjonen, men hun var så redd at tennene klapret i munnen hennes. Hun falt når hun forsøkte å gå, og begge mennene lo rått av henne. Nattkjolen hadde sklidd oppover lårene hennes og to par sulte øyne fulgte konturene av kroppen hennes. Hun ba pent om å få kle på seg noe annet, men det eneste svaret hun fikk var at kåpen ble slengt over henne med beskjed om å komme seg på beina.
Nå satt hun her i dette forferdelige mørke fangehullet og tårene rant nedover de bleke kinnene hennes. Hun frøs så hun hakket tenner, forsøkte å dra kåpen tett rundt seg, men ingen ting hjalp. Heks hadde de kalt henne, bare fordi hun hadde kokt noen urter og gitt til nabogutten når han hadde fått lungebetennelse. Urter som de fleste kunne koke i vann å gi, og for det hadde de kalt henne en heks! Hun skulle brennes på bålet dagen etter, og hun skalv og ristet bare ved tanken på hva som ventet henne. Hvordan skulle hun klare å komme seg ut av dette?
Plutselig raslet det i nøkler og begge fangevokterne som hadde hentet henne kom inn i cellen. ”Her har du litt vann og brød”. Stemmen var nå vennlig. Hun kikket opp mot dem. Han som hadde snakket var høy og lys, og hun kunne ikke noe for det, men hun likte ham, likte smilet som kruset om munnen hans og kjente en deilig varme spredte seg i kroppen hennes. Den andre gutten var mørk, med vakre trekk i det solbrune ansiktet. Hun smilte forsiktig mot dem og kastet seg over den simple maten hun hadde fått. Vannet drakk hun lite av, ville heller bruke det til å vaske seg. Håret h... Les hele novellen
