Det var da han fikk se henne. Den høyreiste kvinnen sto ved et tjern. Forsiktig, forsiktig listet han seg nærmere, redd for å tråkke på en gren og skremme henne. Hun sto med ryggen til og stirret ut mot tjernet. Der speilet den store månen seg i vannet. Alt han kunne se var en mørkeblå kjole og det lange håret som strømmet nedover ryggen. Instinktivt visste han at hun var vakker. Sakte lot hun kjolen falle og gikk ut i vannet. En blek rygg smalnet ned mot to perfekt formede halvkuler. Blodet kokte der han sto bak et tre. Det fosset ned mot det halvslunkne lemmet. Lenge så han henne der ute i vannet, før hun med rolige tak svømte ut av syne. Skuffelsen sved i ham. Han måtte vente til hun kom tilbake, måtte se mer av henne.
Det sitret i underlivet. Nærmest ubevisst tok han fram den harde staven og lot fingrene gli over den. I drømme var hun der enda. Han lukket øynene. Med ett kjente han en varm, myk kvinnehånd ta rundt staven. En annen strøk ham over maven. Han kjente en svak duft av henne, men turte ikke snu seg. To bryster presset mot ryggen. Fyldige bryster, med harde og gode vorter. Pusten hennes var nesten umerkelig mot nakken. Lette streif av lepper sendte ilinger nedetter ryggen. Sakte begynte hun å stryke staven, som for å gjøre seg kjent med den. Så stor hadde han garantert aldri vært før. Han våget ikke gjøre noe. Om han snudde seg ville drømmen være over. Da ville han stå alene igjen.
I stedet ble det hu... Les hele novellen
