Samtalen som fulgte husker jeg lite av, men noe fornuftig må det ha kommet ut av meg da jeg kvelden etter befinner jeg meg på utestedet Luna. Den første drinken nærmer seg slutten og Kristine har enda ikke dukket opp. Litt slukøret begynner jeg å innse at jeg kanskje har blitt offer for nok en kjip og følelseskald jente. Jeg skal akkurat til å gå da hun igjen står der foran meg. Hun er litt mer sminket enn dagen før, diskret blå øyenskygge matcher perfekt den blå kjolen og det mørke håret. Stoffet minner om silke og klamrer seg elegant til den stramme kroppen hennes. Hun er ganske liten, knapt nok 160, og veltrent. Jeg har alltid hatt en liten fetisj i forhold til veltrente jenter, og Kristine skuffer på ingen måte. Hun smiler, snur seg rundt, kaster på håret og jeg innser at jeg har stirret akkurat litt for lenge. Av og til er jeg som en litt for lettlest bok hvor du ser poenget komme en mil i forveien. Jeg tar meg sammen og gir henne en klem. Kroppen hennes presses mot min og jeg gjenoppdager et par små, runde og faste bryster.
Vi drikker Mojitos begge to den kvel... Les hele novellen
