Jeg har greid å bli sånn måtelig godt kjent med noen menn på min egen alder, noen fiskere, en lærervikar som meg selv. Men damene er det verre med. Jeanette er hun vi alle drømmer om. Hun har mørkt krøllete hår, fyldige bryster og går i åletrange jeans året rundt. Men hun er samboer med Fridtjof, og han vokter hvert skritt hun tar, akkurat som han aner oss som siklende hunder i skogkanten.
Tidligere i kveld har jeg prøvde å chatte opp Jeanette litt, når Fridtjof har vært opptatt med å danse sving med søsteren sin og skravle med kompiser. Jeanette smiler og er imøtekommende, og jeg rekker akkurat å sette i gang en fantasi om at hun kanskje liker meg litt, da Fridtjof kommer tilbake og glor olmt på meg. Jeg skygger banen. Idet jeg reiser meg, merker jeg at alkoholen har fått et hardt grep om meg. Rommet går litt rundt.
I en krok sitter Maria. Hun er den eneste single dama her oppe i fruktbar alder, men det er ikke uten grunn. Hun er hva jeg vil kalle sterkt overvektig: dobbelthaka disser, puppene er store som søppelsekker, vommen går hele veien rundt og sprenger ut skjorteknappene, og for å sitere Erin Brochovich – hun er vel et tilfelle av dem som har ”two asses instead of one”. Idet jeg passerer, smiler hun forhåpningsfullt til meg. Jeg ser meg om etter en utvei, men finner ingen. Alle de andre synes opptatt i mer eller mindre interessante samtaler, og hva skal jeg gjøre? Til slutt går jeg motvillig over til henne.
- Hei du, Sturla, sier hun. – Jeg håpet du skulle komme i kveld.- M-hm? sier jeg uforpliktende og prøver å ... Les hele novellen
