Du har gåsehud. Vinduet står på vidt gap, men du fryser ikke. Prøver å kontrollere pusten.en sitrende spenningen i kroppen kommer slett ikke av det behagelige vindraget som kan merkes bort til der du
ligger. Du lytter. Hører bjørkeløvet rasle.Ellers ingenting Det er fullstendig mørkt i din verden, akkurat nå. Selv om det er høylys vår-dag og sola skinner.
Du har fått et tykt sort bind foran øynene dine, og kan ikke lengre se det andre ser. Men sansene synes forsterket i denne tilstanden av hjelpeløshet. Og egne bilder som har utspring i din egen lengsel dannes i
dette mørket på din egen netthinne. Lukter smaker, tiden. Tiden står stille. Den er uvesentlig. Slik ligger du. Lurer med ett på Hva i all verden du har gitt deg ut på. Hvor er han? Har han bare tenkt å la meg
ligge her? hvor lenge skal jeg ligge slik? Den gode følelsen byttes med et ut med et snev av panikk.
Tanker streifer deg. Du prøver å komme løs. Det går ikke. Motvillig kjenner du hvordan fitteleppene svulmer opp og blir våte. Du prøver å forhindre at klitoris røper hvor opphisset du er, men da blir det bare verre, og en liten dråpe kjønnsaft unnslipper kjønnsleppene dine i det du prøver å klemme bena mot hverandre, og etterlater seg en fuktig stripe nedover langs spalten. Da hører du en lyd, og skvetter til, bare for å konstantere at det var ditt eget stønn du hørte.
Du tror du kjenner at jeg er i rommet nå, men vet det ikke. Har ikke hørt skritt. Men merker at noen ser på deg. Merker duften av et annet kjønn. blande seg med ditt eget, men bare veldig vagt. Er det innbildning? Da kj... Les hele novellen
